Selv ikke kinesisk industriekspansjon kan halshugge en blid sørlending

28. oktober 2011, kl 14:04 | Skrevet av: Cato Litangen | Del på Facebook - Twitter

Dødssynder er begått i vår egen vendetta mot Sørlandsbildet" på måter som ville fått amerikanske New England designere til å gråte " og merkevareteoretikere til å le - om de hadde visst.


Vi må nå etablere et industrielt nettverk, en node eller et eyde, for å bearbeide Sørlandssjelen, altså foredle og bearbeide det gode gamle bildet av dette blide. For den kollektive ideen om Sørlandet lever videre, standhaftig og trassig, til tross våre egne kontinuerlige og massive forsøk på avlivning.

Utspringet for dette skriveriet er en samtale med en grunderkvinne som har solgt godt av klesplagg med tydelig designfeste på Sørlandet. Så godt at hun ønsket seg inn i en av landets mer betydelige bedrifter. Denne virksomheten fant imidlertid ikke plass i sin kolleksjon. Ikke begrunnet i salgsmuligheter, kvalitet eller andre slike ting. Grunnen var det enkle faktum at de markedsfører et Norgesbilde hvor Sørlandet ikke er til stede, lik så veldig mange andre av dem som arbeider med det vi kan kalle norsk design av det tradisjonsinspirerte slaget. Denne næringen jobber med selve hjertet av Norge" fjord, dal og fjell. Innføring av Sørlandskyst i dette norske ville være like fremmed som Andesfjellene i kolleksjonen til Dale.

Sørlandet drukner i den norske selvopplevelsen. Og jeg tror vi ønsker det slik. For vi bejaer de mange bestrebelser på å utrydde Sørlandet, med hele sin estetikk og sitt holdningsunivers. Forskere, utvalg, strategigrupper og prosjekter har gjennom tiår arbeidet intenst med å utrydde det Sørlandsbildet de hevder at folk utenfra mener er den hele og fulle sannheten om oss. Så langt er dette fremskredet at selv gode venner hater det sørlandske. De klynger seg til normalisert bokmål, fødestuen på Vestlandet eller sine to første leveår i Tromsø i sin avvisning av tanken om seg selv som Sørlending.

Men vi klarer det likevel ikke. Sørlandet henger ved oss, om vi vil eller ikke. Jeg tror derfor vi nå bør gi opp utryddelsen av oss selv, og gå motsatt til verks. La oss forsterke Sørlandsbildet gjennom skapende virksomhet. La oss bearbeide lyden, fargene, landskapet, materialene, råvarene, mønstrene og holdningene i spennet mellom trehus og de hvite seil" i et moderne formspråk, rimeligvis, og i funksjoner for samtiden. Dette vil til og med og kanskje være like fremtidsrettet som satsingene i Node og Eyde. En systematisert tolkning av oss selv kan ingen ta fra oss, selv ikke en kinesisk statskapitalist.



Cato Litangen er arbeider som leder av Mimeta  senter for kultur og utvikling. Han er tilsluttet Ordkraft som rådgiver og benyttet som spaltist, foredragsholder og prosessveileder.



Vis alle utgaver